BROKKOLI MER
ENN MAT
ARTIKKEL
Brokkoli - mer enn mat
Brokkoli er en super grønnsak som inneholder en rekke viktige næringsstoffer, deriblant en antioksidant som kan ha en beskyttende effekt mot kreft og hjerte- og karsykdommer. I tillegg er det gunstig ved flere sykdommer, og det har en betennelsesdempende effekt.
Det finnes mye forskning på de positive helseeffektene man kan få av å spise brokkoli1. Det er særlig glukoseinolatet sulforafan man da har studert. Glukorafanin er et stoff som du finner mye av i grønnsaker som kål, blomkål og grønnkål, men brokkoli - og ikke minst brokkolispirer, har særlig høye nivå av stoffet. Dette stoffet omdannes til en potent antioksidant kalt sulforafan når vi spiser disse grønnsakene.
Sulforafan
Sulforafan er grundig undersøkt og er av medisinsk interesse på grunn av de gunstige helsemessige virkningene stoffet gir. Det er vist at sulforafan kan beskytte mot ulike typer kreft, at det kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, være betennelsesdempende, og er gunstig ved autisme og osteoporose.
Det finnes robuste epidemiologiske bevis for de gunstige effektene som inntak av brokkoli har på helsen. Mange av fordelene er knyttet opp til sulforafan. Helt siden dette stoffet ble isolert fra brokkoli og funnet å ha kreftforebyggende egenskaper i en studie på rotter som ble publisert på 1990-tallet, har over 3000 publikasjoner beskrevet effekten i lignende studier.
Studier på dyr har vist at sulforafan kan gi en rekke helsefordeler. Deriblant kan det bidra til å senke blodsukkernivå, kolesterolnivå, oksidativt stress og utvikling av kronisk sykdom. Helsefordelene inkluderer også redusert risiko for betennelser og kreft i magen, for prostatakreft og for andre kreftformer. Det er også vist å kunne redusere risikoen for at allerede påvist kreft skal bli mer aggressiv, at det har en foryngende effekt på immunforsvaret, og at det kan forebygge hjerte- og karsykdommer.
Nær halverer nivået av magesårsbakterie
Klorofyll er et annet gunstig stoff vi kan finne i brokkoli. Klorofyll kan beskytte DNA-molekylene i cellene våre mot skader, blant annet ved å absorbere giftige forbindelser og uskadeliggjøre såkalte frie radikaler.
Studier har også vist at sulforafan har en gunstig effekt ved infeksjoner med Helicobacter pylori ("magesårsbakterien"). I en studie der halvparten av deltagerne spiste brokkolispirer daglig, fikk denne gruppen redusert nivået av mengden antigener med H. pylori med mer enn 40 prosent. Mengden antigener er et spesifikt mål for tilstedeværelsen av H. pylori og måles i avføring. Åtte uker etter at deltagerne i studien sluttet å spise brokkoli daglig, var nivåene tilbake til normalen. Helicobacter pylori er en bakterie som kan forårsake magesår og medvirke til utvikling av magekreft og tette blodårer.
Reduserer veksten av aggressiv prostatakreft
Sulforafan synes også å ha en gunstig virkning ved kreft i tykktarmen og i prostata. En ukentlig servering med brokkoli kan redusere risikoen for den aggressive formen for prostatakreft med 45 prosent, konkluderer en studie2. En annen studie har vist at man får best effekt ved å kombinere tomat og brokkoli3. En slik diett har vist seg å kunne krympe prostatasvulster til det halve.
Prøver av svulstene bekreftet at kreftcellene hos rotter som ble foret med tomat/brokkoli-blandingen, vokser langsommere enn de som ikke fikk denne blandingen. Den eneste behandlingen som ga bedre effekt i denne studien, var kastraksjon3. Dette krympet svulstene med over 60 prosent - men mange vil nok foretrekke å spise grønnsaker ...
Forstyrrer enzymer som bidrar til vekst av kreftceller
Indol-3 carbinol er et annet våpen i kampen mot kreft. Dette får du også gjennom å spise blant annet brokkoli og kål. Indol-3 carbinol virker ved å nedsette aktiviteten i et enzym som blir forbundet med raskt utviklende brystkreft. Forskere har tidligere funnet ut at indol-3-carbinol forstyrrer cellevekst. I tillegg dempes tendensen til spredning og stoffet forandrer kreftcellers egenskaper til å feste seg til annet vev. Samme stoff er observert å motvirke også overlevelsesevnen til kreftceller. Summen av disse effektene er i følge forskerne at det hemmer veksten av kreftsvulster.
Indol-3 carbinol og et kjemisk stoff (genistein) som finnes i soyabønner, bidrar også til å øke nivået av gener som forebygger ødelagt genetisk informasjon fra å bli overført til fremtidige celle-generasjoner, og slik redusere kreftrisikoen.
Gunstig ved diabetes
En studie hevder til og med at stoffet sulforafan kan være med på å reparere skader som er forårsaket av høyt blodsukker. Det ser ut til at sulforafan hjelper til med å produsere enzymer i kroppen som beskytter blodkar ved å redusere de vevsødeleggende substansene som blir utløst av høyt blodsukker. Karsykdom er den sentrale komplikasjonen ved diabetes. Det fører til hjertesykdom, slag, ødelegger små blodkar i øyet - noe som kan føre til øyeskader, skader på nyrene, og dårlig sirkulasjon i beina - noe som igjen øker risikoen for amputasjon.
Dyreforsøk har vist at sulforafan kan beskytte hjertet fra skader når det er utsatt for nedsatt oksygentilførsel. Dette skjer for eksempel ved blodpropp.
Folsyre og forebygging av demens
Å spise mye av grønnsaker som er rike på folat - for eksempel brokkoli - angis å kunne redusere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom (demens).
Ifølge Helsedirektoratet er det for lite dokumentasjon tilgjengelig til å kunne konkludere om behandling med folat, vitamin B6 eller vitamin B12 kan redusere risikoen for utvikling av demens i befolkningen.
Omvendt kan mangel på folsyre bidra til aldring av hjerneprosesser, øke risikoen for Alzheimers sykdom, og ved stor mangel føre til demens4. Mangel på folsyre er også forbundet med depresjon.
I enkelte av studiene som er omtalt i denne artikkelen, er det brukt såkalt "superbrokkoli". Dette er brokkoli som inneholder mer av glukosinolatet sulforafan enn den vi finner i nærbutikken. Nedbrytningsprodukter av denne typen glukosinolater spiller altså en viktig rolle i å hindre spredning av kreft.
Halvparten av befolkningen har større sykdomsforebyggende nytte av å spise brokkoli enn den andre halvparten. Årsaken er at disse har et gen som kalles GSTM1, som fører til et bedre opptak og dermed bedre effekt av sulforafan i brokkoli. Dette er altså noe av bakgrunnen for at forskere ønsker å utvikle "superbrokkoli". De tror at enda større mengder av sulforafan kan føre til at de som ikke har GSTM1-genet, vil ha bedre sykdomsforebyggende effekt av å spise slik brokkoli.
Rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter
Brokkoli er rik på vitamin A, C, K, E og B-vitaminet B9 (folat). I tillegg er det en god kilde til mineralene jern, kalsium og kalium, selen og magnesium, og den inneholder en lang rekke antioksidanter (karotenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater). Proteininholdet er på 3.2 gram per 100 gram.
Det er stor variasjon i mengde antioksidanter i ulike typer brokkoli. Stress - som sterkt lys, tørke og saltholdig jord, kan stimulere planten til å øke produksjonen av antioksidanter. Mengden med mineraler og vitaminer varierer også etter hva slags type brokkoli det er, og ulike dyrkningsforhold. Forskning har vist at brokkolispirer har enda høyere innhold av de sykdomsbekjempende stoffene enn vanlig brokkoli har.
Brokkoli har kort holdbarhet dersom du oppbevarer den i romtemperatur. Da holder den ikke i mer enn et par dager før den blir gul. Du bør heller ikke oppbevare den sammen med frukt og tomater. Dette kan fremskynde aldringsprosessen. Dersom du oppbevarer brokkoli i kjøleskap ved 0-4 grader og i en plastpose eller plastboks, holder den seg best.
Dersom du ønsker å bevare mest mulig av de verdifulle næringsstoffene, er det beste å spise brokkoli rå. Damping bevarer langt mer av næringsstoffene enn om du koker den. Når du koker brokkoli, bør du starte med å skjære av stilkenden og bladene, og dele den opp i 2-4 biter. Vent deretter i fem minutter før du koker den. For å unngå å miste mye av de gode stoffene i brokkoli, må du dele den i biter, og du må ikke overkoke den. Damp eller wok den i sunn olje i maks fem minutter.
Artikkelen finner du her